Mamma og pappas sovende engel.....
Dagene har gått og Linnea utvikler seg allerede. Hun er litt mer våken noen omganger i døgnet enn tidligere. Hun greier å feste blikket og ser mer kvikk ut. Føttene og armene har fått mer energi og hun kaver rundt med dem. Det som er virkelig flott er at siste bilirubinblodprøve som ble tatt på torsdag har gått masse ned så nå trenger hun ikke videre oppfølging fra barnelegene. Vi prøver nå at hun bare ammer og sier ifra selv når hun skal ha mat. Ingen pumping og flaske i tillegg. Det ser ut til at det går fint og det blir mindre stress for store og små. Hun sovner fremdeles under maten så hun sier ifra at hun skal ha mat igjen litt hyppigere enn når hun fikk flaske også. Vi tror og håper hun har gått opp i vekt, vi skal sjekke på mandag. De slitne og desperate foreldrene hennes tok henne med til kiropraktor tidligere denne uka på grunn av mye magevondt og våkenetter. Allerede samme natt var situasjonen mye bedre. Åh så glade vi ble, trist for mamma og pappahjertet å se lillesnuppa ha vondt. De siste to nettene har vi alle sammen sovet samtidig innimellom amming en time i gangen noen ganger hver natt. Det er godt det går fremover og dagene er fylt med Linneakos. I helga har vi besøk av besteforeldre fra Mo I Rana, kjempekoselig. Linnea har også vært i utebursdag i dag i maskinisten, søskenbarnet hadde bursdag og hun sov godt i vogna. Skal si livet er snudd opp ned etter hun kom til verden. Såvidt man har tid til å skrive en blogg. Men det er så fantastisk moro og herlig!
God Helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar