torsdag 9. februar 2012

Ikke mange uker igjen...

av mammapermisjonen....(ca 8 uker)


Jeg sitter her og ser tilbake og lurer på hvor tiden blir av? Syns nettopp hun var nyfødt og nå har jeg en aktiv 9 mnd jente og kan egentlig ikke kalle henne baby lengre. 

Prøver å forberede meg på andre tider snart, å være fullt i jobb igjen og bare kunne være få timer med den lille. Det føles brutalt. Hun ble født og livet snudd opp ned, jeg hadde aldri forestilt meg hvor krevende det skulle bli, heller ikke den enorme lykken og hvor høyt jeg elsker henne. Livet har i hovedsak dreid seg om henne hele døgnet og det er med stor lykke jeg har tilbragt tiden sammen med henne. Bekymringene går på så mye mindre tid vi får sammen. Og energien, hvordan den skal strekke til full jobb og mammalivet. Jeg minner meg på om at det er hverdagen til veldig mange andre mammaer i alle år og det går helt fint. Men mer stress og annerledes blir det. Men jeg blir mer og mer klar. For det blir jo hyggelig å treffe kolleger igjen. Fint med frie armer og bruke hodet på annet enn mammasaker. Mange utfordringer. Men det er helt klart blandede følelser. Heldigvis skal pappaen være hjemme en stund og det blir fint for dem begge. 

Det var kveldens tanker!
Ha ei fortsatt fin uke! 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar