mandag 9. mai 2011

Linnea 2 uker i dag

(Bilde tatt med mobilkamera)

Tenk at lillepia vår er to uker i dag. Tiden har flydd avgårde. Med ni dager på sykehus til å begynne med før vi kom hjem er det kanskje ikke så rart at tiden har gått raskt. Etter utallige runder i lysbehandling kom vi oss endelig hjem. Det var veldig godt. De var så flinke og flotte på sykehuset med det var nydelig å komme hjem slik at det nye livet virkelig kunne starte. Det var krevende å være på sykehus og måtte gi fra oss lillepia så mye til solariumet og mammaen fant aldri roen og det ble ekstremt lite søvn.

Vel hjemme er lille Linnea enda slapp på grunn av gulsotten. Slik at vi må vekke henne hver tredje time døgnet rundt for amming. Da spiser hun en stund til hun ikke greier mer. For å sikre at hun får nok mat må mammaen pumpe seg og gi på flaske etterpå. Det er lettere å drikke fra flaske for henne når hun er slapp. Dette bruker vi over en time på hver tredje time natt og dag. I tillegg har hun mye vondt i magen så hele nettene ynker hun seg i halvsøvne og strammer hele kroppen. Mammaen og pappaen trøster etter beste evne. Gode råd mot luftsmerter taes gjerne imot. Vi sover på skift og har enda ikke opplevd at vi kan sove samtidig alle tre. Mammaen kan i teorien sove maks to timer mellom matingen men på grunn av lillepia sin vonde mage blir det ikke det engang. Men pappaen avlaster mammaen innimellom så hun får en blund. Vi er ofte på blodprøvekontroll på sykehuset, senest i dag. Verdiene går ned men sakte. Vi har ikke hatt så mye besøk enda, blir nok mer når ting går seg litt til. Vi gleder oss til besteforeldrebesøk fra Mo til helga.

Nok om det, vi er verdens lykkeligste. Vi går rundt og er i syvende himmel og veldig forelska i lille Linnea. Et lite blikk på henne og vi smelter. Det er helt fantastisk. Det var en liten oppdatering til familie og venner. Vi håper alle har det bra, vi lever litt i vår egen boble akkurat nå.

1 kommentar:

  1. vanja og mikkel9. mai 2011 kl. 23:17

    For ei søt lita jente! Gleder oss veldig på deres vegne! For å illustrere tid så er vår nr.2 konfirmant til helgen. Hvordan går det an? Hun er jo nesten nettopp født? Ta vare på småbarnstiden- selv om det er slitsomt så nyt det- denne tiden kommer ikke tilbake. Go'klem fra Vanja og Mikkel!

    SvarSlett