Virkeligheta synk ikke inn....

Det e ei uke sida du blei funnet drept Linn, æ fikk vite det på lørdag. Dagan har gått. Men æ har store problema med å forstå at det faktisk har skjedd. Her går æ rundt i min egen hverdag og forstår egentlig ingenting. Tåran kommer ikke,æ e bare stressa i kroppen og veldig sliten. Førdi æ tænk på det, hele tida, men grei ikke helt å reagere. Æ har vært på flere nattevakta, vært borte på besøk, vært i bursdag, hatt besøk, laga mat, shoppa..., æ har gjort alt dette her og det e som om at ingenting har skjedd. Men nåkka har skjedd, du e borte fra denne verden. Du e frarøva livet. Og det e ikke til å holde ut. Det e ikke akseptabelt. Æ grei ikke å forstå det, derfør kommer heller ikke tåran. Men nu e flybillettan bestilt, æ skal reise nedover i begravelse neste fredag. Da vet æ at æ kommer til å forstå det på ett vis. Det kommer til å bli veldig hardt, tåran kommer til å komme, det vet æ. Men det kommer også til å bli godt å kunne få en slags avskjed med dæ kjære Linn....