søndag 6. september 2009
Frieri
Onsdag 2 september som var dagen etter bursdagen min ble den store dagen. Øyvind ville at vi skulle ha en kose ettermiddag for oss selv. Det reagerte jeg ikke på da han ofte har lyst til det når det har vært lite rolig tid ilag. Dagen før hadde det vært hektisk familieselskap. Vi hentet mat med oss hjem fra Thai restaurant, kjøpte snop og leide film. Øyvind ville gå en tur på stranda i friskt regnvær nevnte han allerede før vi dro hjem. Det reagerte jeg heller ikke på da vi i ny og ned går litt i nabolaget og på stranda. Vi gikk ned på stranda i regnklær og jeg i støvler etter vi hadde slappet av en stund. Jeg gikk litt ut i vannet og så på vannet og Landegode. Plutselig sa Øyvind: marthe? Ja sa jeg og snudde meg. Da stod han på en stein med en leke-stjerne ring strakt ut mot meg, sammen med ett stort smil sa han: vil du gifte deg med meg?Jeg bare begynte å le etpar sekunder for jeg trudde det var tull. men han sa det var sant. Så sa jeg jaaa og tårene strømmet litt sammen med regnet. Så lo vi godt av det hele og snakket om hva som akkurat hadde skjedd. Han har ikke kjøpt skikkelig ring pga at han vil vi skal finne noen ilag. Så skravlet vi videre og satte oss på bergene, der ble vi enige om at vi skal gifte oss om to år på dagen 06.08.2011 og hvordan vi skulle fortelle dette til våre. I ettertid har vi funnet ut at vi skal gifte oss 14.08.2010, det ble for lenge å vente.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Gratulerer så masse! Det hørtes skikkelig koselig og romantisk ut.
SvarSlettNåååååhhhhh dokker e di søteste! Æ får tåra i øyan av dokker :') Æ ble så glad i går at det ana dokker bare ikke :) :) :) Værdens fineste Marthe og Øyvind <3 I love you!! <3
SvarSlettSukk.....snufs! Så romantisk
SvarSlettTusen takk alle sammen!!!
SvarSlettKarina!Du e nu helt nydelig!We love you too!!!!!!SMASK
Juhu og gratulera for marthemor!
SvarSlettEg ser det heilt for meg, å lesa detta va akkurat så å hørra deg... spesielt når du sa jaaaa. hihi. du e go du, detta fortjene du maks. Eg e så utrolig glad i deg, sjøl om me aldri sees lenger... altfor longt mellom oss.
Stor klem fra Kristin
Så koselig å les bloggen din Marthe! :)
SvarSlettKlem fra Janne
Takk før det Janne :)
SvarSlett