På en sådan dag hvor det er gått 8 år siden min beste venninne døde blir man grepet av eksistensielle tanker. Meningen med livet og hvorfor ting blir som det blir...... Man kan til og med bli usikker, bli redd for livet, man vet ikke hva som kommer. Det har jeg lært i livet til nå og i min jobb som sykepleier. Men jeg prøver å snu disse tankene like fort som dem kommer og si til meg selv at man kan ikke gå rundt å være redd for sine hele tiden. Jeg har heller brukt tiden i dag på å tenke på gode minner om Sigrid.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar