Akhela og Chanel

Hei jeg heter Akhela og er en sibirkatt. Siden jeg er sibirkatt har jeg mindre av det allergifremkallende enzymet som katter har i spyttet. Derfor tåler matmor meg, selv om hun har katteallergi. Det var en drøm for matmor å få meg siden hun bestandig har elsket dyr og katter men aldri kunne få det selv. Jeg kom hit i påska i år og etter jeg har vært her en stund tok de meg med til dyrelegen og steriliserte meg, så frekt!!!Men da fikk jeg jo gå ut for første gang i mitt liv og det var som å komme til himmelen! Jeg har en egen kattedør som jeg går inn og ut av, nice!!! Jeg elsker å være ute i hagen, å ligge i gresset å luske på mus og fugler. Jeg er så flink at jeg av og til greier å fange dem også. Men når jeg tar dem med inn blir ikke matmor så glad og jeg skjønner ikke hvorfor, hun burde være stolt av meg. Ellers stortrives jeg i storvika hos matmor og matfar. Jeg er glad i kos når jeg vil ha det og jeg elsker å ligge på spisebordet selv om jeg ikke får lov til det. Jeg har min faste plass nederst til høyre i dobbelsenga, der er det så kos å ligge, jeg får ikke sove hvis jeg ikke er der. I vår kom det en annen katt hit, da ble jeg veldig fornærmet. Er jeg ikke bra nok for dem? Så da var jeg fornærmet en stund og ville ikke ha kos. Jeg orket heller ikke være velkomstkomite lengre når de kom hjem, det får da være måte på. Men da hun dro ble det litt tomt, jeg må innrømme det.
Jaggu kom ikke hun der Chanel tilbake nå også, er det ikke fred og få. Så nå er jeg skikkelig fornærmet igjen. Men vi sov ilag på den nye puffen til matmor og matfar i dag, det var litt koselig(men ikke si det til noen)



Jeg heter Chanel og kom til storvika i vår. Jeg ble fryktelig redd og trodde jeg var kommet til en fæl plass. Jeg gjemte meg på kottet, under sofaen og bak kjøleskapet i flere dager. Men da jeg turte å kommer frem så jeg at det ikke var så ille her allikevel. Men det var en annen litt overlegen katt her, er det nødvendig å være så overlegen? Jeg fikk skikkelig god kontakt med matmor og trivdes med å få masse kos. Jeg er veldig nysgjerrig av meg så det er bra det var et stort hus og utforske. Når de ikke fant meg var jeg gjerne oppå kjøkkenskapene, oppå eller inni klesskap. Men så viste det seg at jeg hadde babyer i magen igjen, det var ikke helt bra for jeg var så tynn etter forrige kull. Så jeg måtte tilbake til Straumen slik at den gamle matmoren kunne hjelpe meg med å få kattungene. Nå er jeg tilbake i storvika og jeg er ikke så redd som jeg var sist, for jeg vet jo at jeg får det bra her. I natt snek jeg meg oppi sengen og det var kjempekoselig. Jeg tror jeg har hun der overlegne katten på gli for vi sov på samme sofapall i dag. Kanskje vi kan bli venner. Også gleder jeg meg veldig til å få lov til å bli utekatt.